Generelt om bevarings- og kassasjonsplan
Ein bevarings- og kassasjonsplan er ei utfyllande oversikt over den dokumentasjonen som vert produsert i kommunen. Planen er basert på Riksarkivaren si forskrift «Forskrift om utfyllande tekniske og arkivfaglege bestemmelser om behandling av offentlege arkiv», og er tilpassa kommunal verksemd. Til dømes er alle punkt som gjeld fylkeskommunen teke ut, samstundes som det er lagt til fleire nye punkt som er relevante for kommunen.
Bevarings- og kassasjonsplanen følgjer funksjonsinndelinga i forskrifta og er ikkje knytt til kven som utfører oppgåvene, men til sjølve funksjonen.
Dei nye føresegnene om bevaring og kassasjon tredde i kraft 1. februar 2014 og gjeld for kommunale og fylkeskommunale arkiv som er skapte etter 1950.
Planen skal nyttast av avdelingar og tilsette som ei rettleiing for kva dokumentasjon som skal bevarast, og kva som kan kasserast. For dokumentasjon som kan kasserast, er det oppgitt kor lenge materialet minst skal oppbevarast før kassasjon kan gjennomførast.
Planen gjeld for alt arkivmateriale i kommunen, samt for dei interkommunale samarbeida der kommunen er vertskommune. Dette omfattar både samarbeid etter kommunelova § 28 og samarbeid regulert gjennom samarbeidsavtalar der kommunen har vertskommuneansvar.
Jf. Riksarkivarens forskrift §7-21 - §7-34